Og da kan det lures på hvor det
såkalte mannfolket i flokken er. Han satt på flyplassen og ventet på hans to
favorittpersoner, søstrene Holstad, som skulle ankomme i dag! Kanskje litt i
drøyeste laget å vente 9 timer før, men varmer mitt ungdomshjerte at han savnet
oss sånn. Men til slutt kom Maria og jeg og hele USA jublet. Kanskje ikke hele USA men pappa virket glad.
Når det gjelder flyturen inneholdt den dårligste flymaten vi hadde smakt, greit utvalg av filmer (men utrolig nok orket vi ikke mer enn én før vi sovna) og bare to småunger som skreik.
Når vi ankom hotellet overdreiv
ikke foreldra om størrelsen på rommet. Et rom med to små dobbeltsenger, et
skrivebord, et skap og en tv + et lite bad. Og der hadde vi klart å stappe inn
8 kofferter og forskjellig håndbagasje og en rullestol.
No comments:
Post a Comment