Saturday, July 13, 2013

To: Wisconsin

 
Det å sove på et tåg en hel natt er ikke så enkelt og behagelig som det blir vist på tårgreklamene. Det var ikke lett å få sove. Men med flott sammarbeid fra min kjære søster gikk det og vi fikk en helt ok halvtime med søvn *tommel opp*

Eskil hadde heldigvis lydtette øretelefoner så tror han var den som fikk mest søvn av oss alle. Et argument til hvor enkelt det er å sove på tåg kan mamma forsterke på det motsatte. Hver gang toalettdøra gikk opp fant lyset veien rett i fjeset til den litt slitene dovakta. Ble ikke bedre at dodøra var treig å lukke igjen slik at alle smallt den igjen for å klare det. Føltes ut som hele tåget kom bakerst til oss for å gå på do.









Klokka 7 vekte mamma oss og sa klokka var 9, og merka etterpå at hun hadde sett feil. Ikke populært. Men vi våkna og var fremme i Chicago rundt lunsj.

Der ble det fort over på et lokaltåg og til Franklin Park, hvor Eskil, Maria, jeg og bagasjen ventet til foreldrene hadde henta vårt nye hjem de neste to ukene.

Vi hev alt inn og kom oss ut på veien. Jeg hadde glemt hvor bråkete en bobil kan være, men musikken fra radioen gjorde at vi fikk den fine roadtripp følelsen, og bråket ble glemt.








Når vi var kommet oss ut på hovedveien kjørte vi av hovedveien igjen for å få oss noe mat. Målet var å komme oss til Miniapolis samme dag, så det å stoppe lenge noen plass for å spise var det ikke snakk om. Subway og snapple, så ut på veien igjen. 











Vi klarte å komme oss frem til turens første KOA, og var fort klar for å ta en god natt søvn.





 English verson

Sleeping in a train is not as easy and comfortable as it is shown in the train commersials. It wast easy. But with great cooperation from my dear sister, we got a completely ok half hour of sleep 
* thumbs up *
Eskil had thankfully soundproof headphones so I think he was the one who got the most sleep out of the rest of us. Mom can clarify how hard it is to sleep in train. Each time the toilet door opened the only light in the cabin at that moment hit mom right in the face. it didnt do anything better on the situation that the toilet door didnt want to close itself at first so you had to use a bit of strength, wich resoultated in a bang everytime it closed. Felt like the hole train came back to us to go to the bathroom.


At 7 o´clock mom woke us, saying time was 9 o´clock, and realised afterwards that she had seen wrong. Not fun. But we woke up and arrived in Chicago around lunch.
There were continued with a local train to Franklin Park, where Eskil, Maria, and I waited with the  luggage until my parents got our new home for the next two weeks.
We threw everything in and headed for the road. I had forgotten how noisy a motorhome can be, but the music from the radio made ​​sure we got the nice road trip feeling, and the noise was forgotten.


When got out on the main road we drove off the main road again to get us some food. The goal was to drive to Miniapolis the same day, so there were no stoping on the way.

We managed to get up to the road trip´s first KOA, and was soon ready for a good night's sleep.


No comments:

Post a Comment